En utfordring i skolehverdagen

Det finnes mange forskjellige metoder man kan ta i bruk når det kommer til å formidle læring. Vi lærer ved å bruke de forskjellige sansene våre og siden alle individer er forskjellige lærer vi også på ulikt vis derfor har vi begrepet tilpasset opplæring. Noen lærer best ved å se på bilder mens andre har best læringsutbytte ved å høre eller lese en tekst. Dette er de mest vanlige måtene å legge opp undervisningen på i skolen og det er også den metoden som krever minst forbredelse og energi. Skal man legge til rette for feks konkretisering i alle fag vil det kreve en del jobbing og tenking utenfor "boksen".


Når det kommer til IKT-biten rundt omkring i skolene mener jeg absolutt den kan bli mye bedre. Problemet her er at alle skolene har for lite IKT ustyr og økonomi for å gjøre noe med det. I tillegg er kompetansen i skolen alt for lav på dette området. Skolene må virkelig ha IKT som et satsningsprosjekt skal man kunne få nivået opp dit man ønsker det i dag. Det krever mye jobb og en del penger. Lærerne må kurses å utstyr må kjøpes. Jeg tenker at skoler som ikke jobber bevisst med å implementere IKT i fagene og å bruke det i hensiktmessige situasjoner går glipp av et viktig undervisningsverktøy i skolehverdagen.


Forskjellige måter å lære på har for tiden fått større oppmerkomhet fra media enn før. Serier som viser elever som trenger ekstra hjelp og alternative undervisningsmetoder har gått på flere tvkanaler i det siste og gjort folk utenfor læreryrket oppmerksomme på at det ikke bare finnes en måte å være lærer på og heller ikke bare en måte å lære på.

Her gir programlederen for den populære tv serien "blanke ark" noen tips til foreldre og lærere om hvordan man skal møte barna i skolen og hvorfor det er viktig å møte dem på det stedet de er.





Det kreves i dag, kanskje mer enn før, at lærerne har mye kompetanse på flere områder. Dessverre er det ikke alle som ser dette, og krever at vi i mange situasjoner skal opptre som superhelter som kan alt og gjør alt riktig. Slik er det ikke. Vi er da mennesker vi som alle andre og kan selvsagt ikke gjennomføre alt mellom himmel og jord samtidig med 26 elever i klassen hvor hver og en elev lærer forskjellig. Noen ganger synes jeg nok foreldre kan kreve litt vel mye av oss mens andre ganger ikke. Slik er hverdagen og man må bare forholde seg til den selv om den kan butte imot. Man kan ikke "redde" ALLE elevene men jeg håper vi kan redde de fleste, for selv om mye koster penger er det enkle ting man kan gjøre for å lette hverdagen til elever som sliter.


Elever med angst, konsentrasjonsvansker eller huske problemer vil ha god nytte av at man har faste regler og rutiner som alle lærere og elever overholder. noen ganger kan det være nok å skrive opp timens gang hver time slik at de ikke blir usikkre på hva som skal skje, andre ganger må det nok større tiltak til. Har man svaksynte i klassen kan man feks alltid passe på å ha faste "veier" i klasserommet og faste plasser.Læreren kan også bruke svært sterke farger slik at han/hun er lett å få øye på. Da vet eleven hvor han/hun kan henvende seg for hjelp eller andre ting.


Bruk effektivt de hjelpemidlene man har tilgjengelig på skolen og tenk kreativt. Er det noen elever som sliter med liter, dl,kg osv kan de kanskje få litt ekstra øving i dette gjennom mat og helse på skolen? evt kan man la elevene gå å måle opp mel og andre tørre og holdbare varer for så å legge/helle dem tilbake i posene etterpå. Dette skaper mer konkretisering med materialer og praktisk aktivitet og kan være viktig for forståelsen hos mange elever.


Slike løsninger koster ikke noe særlig annet en litt mer energi og ekstra arbeid å tid fra lærerens side. Selv om det ikke koster en formue å gjøre noen forandringer hører man ofte at det ikke blir gjort likevel, hva tror dere er årsaken til dette? hva kan man gjøre med det?

Kultur og internett

Omsider kommer det andre innlegget innenfor iktstudiet jeg tar. Dette innlegget handler om kulturell dimensjon. Her har jeg valgt å reflektere litt rundt hvilke konsekvenser internett har og har hatt for kulturen vår.


Internett er et media som er kommet bare mer og mer inn i det daglige livet til menneskene. Det er blitt en del av vår kultur enten man liker det eller ikke og man er nødt til å forholde seg til det. Som alle andre mediaer har det påvirket oss mye og fått raskt fotfeste i kulturen. Dette har blant annet skapt problemer for den eldre garde. Mange sliter med å lære seg data mens andre ikke vil lære seg det. Det diditale skillet i befolkningen er stort og eldre mener kanskje det er et unødvendig gode og et unødvendig verktøy som har fått for mye oppmerksomhet. Andre vil nok erge seg over at de ikke får følge utviklinen videre og se hvordan samfunnet vil være om f.eks. 20 år. Tenk bare på dem som har levd i 90 år, hvor store forandringer har de ikke fått med seg gjennom tiden? Hvor mye har ikke kulturen og menneskene forandret seg? I denne sammenhengen kan det være interessant å se på historien til internett og hvordan det har utviklet seg.



Jeg må innrømme hadde jeg vært med på alle disse forandringene ville jeg nok ha vært kjempenysgjerrig og spent på framtiden. En ting kan man være sikker på, det vil stadig dukke opp ny teknologi og nye utfordringer for både unge og gamle.


Data og internett har nok forandret kulturen vår mer enn man liker å innrømme men om det er i negativ eller positiv forstand vil nok avhenge av hvem man spør. Det er vel uannsett ikke noe tvil om at data og internett har forandret vår hverdag og man kan på mange måter si at globalisering er et faktum. Internett har for mange av oss gjort det lettere å f.eks holde kontakt med venner, betale regninger, bestille reiser eller kjøpe ting. Nettet har sin egen kultur som påvirker og blander kulturer på tvers av landegrenser og kanskje er det med på å bidra til en større likhet mellom mange forskjellige kulturer?


Så noen spørsmål til ettertanke:)
Hvem vil synes internett er en bra forandring og hvem vil misslike det? Hvorfor tror dere det er sånn? Har det noe med hva man er kjent med og hvor fort man tilvender seg nye ting? Klarer man å nullstille seg å begynne på nytt? Hvem har størst mulighet til å gjøre dette?

Sosiale medier

Mitt første innlegg kommer på norsk og omhandler informasjonssamfunnet – konseptet(begrepet) og relevante ideer rundt.

Det er flere måter å definere et informasjonssamfunn på men jeg har valgt å ta utgangspunkt i en powerpoint(information sociaty) som faglærer har lagt ut på nettklasserommet vårt. Her er informasjonssamfunnet definert ut fra 5 ulike punkter:

• Teknologi
• Økonomi
• Arbeid
• Rom
• Kultur

Å gå inn på alle disse punktene ville ha tatt vel lang tid og tatt litt for mye plass inne på denne enda så stusselige bloggen. Jeg har derfor valgt å konsentrere meg om det første punktet, nemlig teknologi. Håper derimot at andre i klassen har tatt for seg noen av de andre punktene slik at man kan se og lære av hverandre.

I dagens samfunn kan man med hjelp av forskjellig teknologi få informasjon fort ut til befolkningen. Det kan blant annet spres gjennom tv, radio, aviser og internett.

Når man er inne på internett vil man kunne finne både troverdig og mindre troverdig informasjon. Dette kommer an på hvilke nettsider man er inne på. En troverdig nettside kan for eksempel være nettavisen www.vg.no eller værsiden www.yr.no Slike sider produserer informasjon som man ellers kunne ha funnet i aviser(nyheter) eller på tv i faste sendetider(dagsrevyen, værmelding). Mindre troverdige sider kan være personlige hjemmesider eller personlige blogger. Disse kan ofte bli styrt av personens eget ståsted og er ikke ment som informasjon med sikre kilder som skal være korrekt.

I de siste årene er det blitt svært populært med forskjellige nettsamfunn som for eksempel www.facebook.com eller www.nettby.no Disse sosiale mediene inneholder en god del personlig informasjon og man kan treffe og vite hva vennene gjør uten å være fysisk til stede i samme rom som dem. Man kan snakke med dem og se på bilder, diskutere og holde kontakten.

En annen form for slik informasjon kan man finne på forskjellige blogger. Noen bruker de kun til personlig informasjon som hva de gjør om dagene og hva de interesserer seg for, hvor de er i verden og hva slags tanker de sitter med. Andre bruker dem mer i faglige sammenhenger som vi nettopp gjør på dette kurset.

Si ifra hvis jeg nå tar grundig feil men jeg har fått høre at for eksempel blogg ikke blir tillatt på skolene? Jeg skjønner problemet med alt det personlige innholdet men hvorfor ikke ta i bruk ungdommens læremidler og bruke dem i skolehverdagen? Man kunne jo ha laget en skoleblogg som gikk ut på å ha faglige diskusjoner om gitte temaer(etikk, religion, samfunnsfag)?

På denne måten kunne man ha fått større innlevelse fra elever som kanskje faller litt utenfor inne i klasserommet. Kanskje deltar de lite muntlig eller liker ikke å skrive for hånd, da kan man heller appellere til at de kan skrive inn et innlegg på bloggen hjemme eller får tildelt tid til dette. Da lærer man elevene at det finnes andre interessante ting og utforske på nettet enn spill og moro. Dessuten synes mange elever data er artig og det blir derfor en annen måte å nå ut til elevene på.

Skal man ha en skoleblogg må man selvsagt ha retningslinjer på hvordan man skal skrive slike innlegg slik at det ikke blir bare tull. Noe av problemet med det som skrives på internett er at mange skriver ting de normalt sett ikke ville sagt ansikt til ansikt med en person. Vi har ellers i samfunnet normer og regler for hvordan vi uttrykker oss overfor andre, mens internett, som er et medium som fortsatt kan regnes for å være ganske nytt, bærer preg av å ikke ha de samme reglene. Jeg tenker at det bunner i mangel på voksne veiledere på nettet noe lærerne i dag i stor grad kan være med på å bidra som.

Elevene tar ofte utfordringen på strak arm når man foreslår noe de har kjennskap til på fritiden og liker å holde på med. Da føler de at de blir sett for dem de er og at skolen ikke henger 10 år etter på alle plan.

På denne måten kan man kanskje snu en vond trend med ”ulovlig” blogging på skolen til å oppfordre elevene til å delta på skolebloggen i stedet?

Tankevekkeren blir her at man ikke skal avskrive sosiale medier fordi læreren har lite kunnskaper om temaet eller bare kjenner til en bruksarena for dette. Spør elevene og les deg opp, da vil du se at feks. blogg kan brukes på mange forskjellige arenaer og ikke bare til persomlig informasjon og bruk.

Jeg vil derfor avslutte dette innlegget med å legge inn et klipp fra Youtube som viser hvordan akkurat du kan opprette en enkel blogg helt gratis:)